Råkjøring

Det går en reklame på radio, hvor du skal slippe sure trafikkbøter for å kjøre for fort, ved å sende tekstmelding for å få varsling om hvor det er trafikkrontoller. Dette er jo oppfordring til å kjøre så fort du bare vil, så skal vi si fra hvor politiet er.
Noen burde fått en god real omgang med mosing for dette. Som om ikke nok udugelige sjeler kjører rundt i trafikken allerede. Det gjør meg litt vondt at det ikke er ulvolig å reklamere for å bryte loven som denne reklamen faktisk gjør. Ikke det at jeg alltid kjører nøyaktig på fartsgrensen, men det er da måte på tull. Jeg synes bilistene er heldige nok som blir tipset før fotoboksene, som om de ikke også skal få servert på sølvfat hvor politiet har kontroller også.

Måtte Real Madrid aldri vinne...

Jeg husker da Chelsea ble til Chleski da de ble kjøpt av Roman Abramovich i 2003. Etter oppkjøpet ble en enorm omveltning i overgangsmerkedet iverksatt. Chelsea handlet stort og betalte flittig. Overganger og rykter var ikke til tider til å tro. Men de største overgangene gikk ofte i vasken slik at rekorder ofte ikke ble brytt. Men overgangsmerkedet var kommet ut av kontroll, men det skal ikke Chelsea måtte ta for mye av skylden for. Den klubben som har sørget over tid for astronomiske summer i spillerhandel er Real Madrid. Europas hvite ondskap. Av verdens ti dyreste overganger står Real Madrid ansvarlig for fem av disse. Første, andre, tredje, fjerde og tiende.

Listen er:
1. Cristiano Ronaldo, fra Manchester United til Real Madrid i 2009 for 824 millioner.
2. Zinedine Zidane, fra Juventus til Real Madrid i 2001 for 668 millioner.
3. Kaká, fra AC Milan til Real Madrid i 2009, for 580 millioner.
4. Luis Figo, fra Barcelona til Real Madrid i 2000, for 543 millioner.
5. Harnan Crespo, fra Parma til Lazio i 2000, for 498 millioner.
6. Gaizka Mendieta, fra Valencia til Lazio i 2001, for 427 millioner.
7. Rio Ferdinand, fra Leeds United til Manchester United i 2002, for 418 millioner.
8. Andriy Shevchenko, fra AC Milan til Chelsea i 2006, for 409 millioner.
9. Jean-Sebastian Veron, fra Lazio til Manchester United i 2001, for 409 millioner.
10. Ronaldo, fra Inter til Real Madrid i 2002, for 401 millioner.

Chelsea har kun et kjøp på denne listen, mens Lazio og Manchester United har to. AC Milan er klubben som selger mest. Poenget er at Real Madrid dar startet denne galskapen før Chelsea blir kjøpt opp, og en ser lett at Real Madrid stiller i en egen klasse. Sepp Blatter prsidenten i FIFA lovpriser Critiano Ronaldo overgangen, og sier den er bra for fotballen. "Fotball er for folkent, og de trenger stjerner..., så presterer han", var blandt Blatters argumenter. Måtte Sepp Blatter snart legge seg ned å dø en gang for alle, det sveitsike avskummet som han er.

Det som er så fryktelig irriterende med dette er at alle overganger som innvolverer en en europeisk storklubb er at alt for mange blir overpriset og salg blir gjort til latterlige priser. Cristiano Ronaldo er da langt fra verdt over 800 millioner, og jeg håper inderlig at Manchester United ikke gjør et lignende kontrakjøp.

Det siste fra Madrid er at Valencias stjernespiller David Villa også signerer for Real Madrid for over 300 millioner kr. Det høres kanskje ut som om jeg som Manchester United supporter er missunnelig, men jeg synes at pengesummene er tåpelige, likt som lønningene er like idiotiske. Jeg uner ikke Real Madrid et eneste trofe og ønker de den verste sesongen noen sinne.

Volkswagen vinner Bundesligaen

Ja det snakkes ofte om små Askeladder i sportssammenheng. Og i tysk fotball fikk vi i år en slik liten askeladd, som i Tysklands kalles "eine kleine askeladd", etter at WfL Wolfsburg vant den tyske Bundesligaen. Storfavoritten FC Bayern München måtte dermed nøye seg med en andre plass.
Wolfsburg vant med det sin første ligatittel siden klubben ble opprettet 12. September 1945. Klubben vokste opp som et arbeiderlag for den tyske bilprodusenten Volkswagen og er i dag fremdeles 100% eid av konsernet.

Kollektivtransport

Det å reise kollektivt er ikke alltid like gøy. Det er ofte trangt og ukomfortabelt, og for deg ofte til å tenke på hvor mye enklere alt hadde vært med en bil i stede.
Ta for eksempel Kristiansand. Sørlandets største by med en beregnet befolkning på over 80 000, men tar vi med det større kollektivnettet som Bussen Traffikselskap AS dekker, så er befolkningen desto mye større. De bussene som Bussen.no oppererer med er vanlige "singel-decker" busser som tar om lag 45 sitteplasser. I rushtrafikken på morgenen og ettermiddagen vireker disse bussene rett og slett for små til å dekke kollektivetterspørselen, og en må spør seg om det ikke hadde lønnet seg å invistere i større busser, slik som de større byene i norge har gjort. I Stavanger er det for eksempel vanlig med busser som har dobbel bakaksling som gjør at bussene oppnår en større lengde og kan da romme flere sitteplasser.
På Kristiansands mest traffikerte ruter, som hovedsaklig er M1: Flekkerøy - Sørlandsparken, M2: Voiebyen - Hånes & M3: Slettheia - Søm, burde disse større byssen kunne kjørt uten store problemer. Det ville tatt mer folk som i rushtiden ville vært en seier for Kristiansand som by alle som kjører kollektivt og for Bussen.no selv.

Snakker vi chips... del 3

Ja sannelig meg så snakker vi chip igjen. For som nordmann har jeg nå gitt opp håp i å få min etterlengtede barbecuechips. Dette er jo i bunn og grunn bare trist, men sånt er Norge mange ganger, litt trist og sært, bortgjemt helt her oppe i nord av Europa.
Heldigvis er det da også andre muligheter der ute på chipsmarkedet. Sånt til kos går det alltids greit med en vanlig Kims eller Maaruds paprikachips, med kanskje en god dipp til. Men skal jeg trekke frem den chipsen jeg foretreker som skikkelig kos så må de være en importvare, Pringles Paprika, som fås på en rekke dagligvarebutikker her i landet.
Pringles er et chipsprodukt til det amerikanske konsernet Procter & Gamble som har hovedkontorene sine i Cincinatti, Ohio, USA. Pringles har eksister siden 1968 og har et marked over hele verden.
Pringles paprika, er ikke som Kims eller Maaruds paprikachipser. Den smakker litt mer unikt og er derfor hvert og spandere litt penger på for å få litt god snacks i hverdagen.

EU og Fotball

Jeg studerer for øyeblikket mye EU innen statsvitenskapen, som stor fotballsupporter og følger av Manchetser United er det da artig og se disse to temaene sammen, ettersom dette ikke er vanlig. For i dagens aviser (15 mai 2009) kan vi lese at Manchester Uniteds Carlos Tevez kan bryte sin kontrakt med innvestfirmaet MSI, ettersom den bryter med EU's lover. Følgene vil være at Tevez kan gå gratis til Manchester United om han ville ønske videre spill for klubben som har leid han inn for to sesonger. Tidligere var det et kjøp av Tevez som aldri var aktuelt for United ettersom MSI krevde for mye penger. Håper Carlos Tevez tar til fornuft og bryter sammarbeidet med MSI, helst ser jeg at han blir værende på Old Trafford. Carlos Tevez er tross alt en klassespiller vi har bruk for i laget.

http://www.dagbladet.no/2009/05/15/sport/fotball/premier_league/manchester_united/carlos_tevez/6233077/

7. The King

Mai er en måned med mye historie for en United supporter. Det er i Mai Premier League avsluttes, som de fleste andre store turneringer, som Chempions League og FA Cupen. Med andre ord er Mai den måneden Manchester United vinner sine store trofeer .
1997 var for eksempel et av disse årene. United vant ligaen dette året, men det var noe annet som stjal overskriftene, når Mai skulle oppsummeres.
18. May 1997 takket kongen for seg. Eric Cantona la opp som fotballspiller en uke får sin 31 fødselsdag. En hel fanskare satt i sjokk. Mannen som utvilsomt hadde flere år igjen ønsket å gi seg når han følte han var på topp, noe han gjorde.
Eric Cantona var noe for seg selv, han viste en sterk personlighet og arroganse ingen har klart og vise siden han. Cantona var umiddelbart en legende. En av de største gjennom Manchester United's historie.
Eric Cantona signerte for United 26. November 1992 fra Leeds United. Han tilbrakte kun fire og en halv sesong på Old Trafford. I denne tiden spilte han 146 ligakamper og scoret 64 mål, totalt stod han igjen med 185 kamper og 82 mål for Manchester United.
Cantona kom aldri i historiebøkene, som en som spilte flest kamper, eller scoret flest mål. Han liger langt nede på begge listene. Men det å bemerke seg på banen når du først var der. Alle United supportere vet hvem Cantona er og hvor stor han er. The King of Stretford End. Kun Denis Law, den gamle måljegeren fra Skottland, er den eneste andre som har oppnådd denne statusen. Og i dag er det Cantona vi tenker på når du hører utrykket. Sammen med George Best gjorde han drakt nr.7 hellig. David Beckham og Cristiano Ronaldo har arvet den senere, men ingen vil bli skrevet om på samme måte som de to andre.
"When the seagulls follow a trawler, it is because they think sardines will be thrown into the sea. Thank you very much." - Et av Cantona's mest kjente sitater. Cantona avsluttende ord i rettsaken etter at han hadde sparket til en Crystal Palace supporter. Eric Cantona sa i 2007, "I have a lot of good moments, but the one I prefer is when I kicked the hooligan.", Eric Cantona er som sagt noe helt for seg selv.
11. May 1997 spilte Eric Cantona sin site offisielle kamp for Manchester United mot West Ham United. En levende legende vil han alltid være. Mannen som får Cristiano Ronaldo til å være et ingenting. Eric the King.

Et av hans mange magiske øyeblikk... Manchester United mot Sunderland 1997
http://www.youtube.com/watch?v=3vAOUgmRXsc

Grill

25. April er datonen, året er 2009. En av de store begivenheters dag. Nei,... det er ikke kongen som fyller år, Norge har ikke vunnet mot Brazil i fotball, så hva er da så spesielt med denne datoen. Jo, 25. April 2009 er årets første grilldag, (for min det i det minste), og det er alltid et godt tegn, så lenge man ikke er vegetarianer så klar. For de vil ikke ha verken flintsteik eller pepperbiff.
Grilling er noe som desverre hører sommeren til. Dette er litt trist ettersom grillen i seg selv fungerer like godt hele året. Men nå er det nå bare sånn, og endelig er det med andre ord sommer. Og selv om det egentlig er våren som slår ut i full blomst nå, så er i dag et eksempel på en perfekt sommerdag. Solen skinner fra skyfri himmel hyggelige 12 grader, som føles i det minste som 14 grader dersom du er i solen =)

Sommer, sol og grill. Skal ikke klage på det =)

Ut på tur =)

En kvikk oppdatering av bloggen i det som for tiden er travle reisedager. Først et lite tilbakeblikk på London.
Denne storbyen er bare helt fantastisk. London kan by på så mangt. Store gater fylt til randen med butikker, kafeer og resturenter. Et mangfold av kveldsaktiviteter, som for eksempel å se musikel som jeg og Ingrid gjorde. Queen's We Will Rock You, som var kjempebra. Ellers er London bare en fantastisk by til å slappe av i og samle krefter. Da er for eksempel Regent's Park et flott alternativ. Denne parken er bare helt fantastisk, spesielt på en solskinnsdag, som vi fikk oppleve. Jeg kan helt sikkert, med hånden på hjerte, si at jeg kommer tilbake til London. Helst om ikke så alt for lenge.
Snart skal jeg derimot reise videre. Denne gangen er det påskeferien som står for tur. Ikke helt det samme som en romantisk storbyferie. Så kontrasten mellom den norske fjellheimen og London vil nok være merkbar, men det blir nok kjempehyggelig det også. Så blir det ikke minst gøy å vende tilbake til et varmt sørland, hvor jeg i år skal, for første gang, tilbringe hele sommeren.

Silver presenterer: Folk som burde oppleve en skikkelig mosing...

Atistgruppen som kaller seg "Maskinen" og står bak sangen "Alla Som Inte Dansar". Disse mannene er noe av det laveste du kommer på samfunnstigen. Avskum som dette burde råtne ett visst sted i undergrunnen. Hvem faen er det de tror de er som kan kaller folk voldtektsmenn. Slike idioter skulle vært buret inne for krenkelse av alle oppegående menn, som "Maskinen" langt fra representerer. De kan ta en jernstang og plassere den ett visst sted hvor solen sjeldent skinner... (eller hos "Maskinen" vet man jo aldri). Jeg vet faktisk ikke om det er gloser sterke nok til å beskrive mitt hatforhold til denne svenke gruppen. "Maskinen" dra hvor pepperen gror!!!!!!!

Maskinen består av:
Frej Larson, Herbert "Afasi" Munkhammar og Oskar "Kihlen" Linnros,... måtte de brenne i h......

Snakker vi chips... del 2

I England selger de barbecuechips forresten. Noen som har forstått det =)

London

I dag er det 23. mars. Og det betyr at det ikke er lenge igjen til 1. April. Jeg gelder meg ikke til at det er den store narredagen. Nei, 1. april drar jeg og min kjære Ingrid til London. Å du store så jeg gleder meg. Vi har sett frem til denne turen nå siden vi bestilt den på nyåret, og endelig er avreisedatoen ikke langt unna. Snart sitter vi på Oslo Lufthavn, Torp, (som er en helt utrolig beskrivelse for utlendingene ettersom avstanden Sandefjord - Oslo er en smule lengre en det Stansted Airport, London er fra London by), og tar en siste avslppende pils før Ryanair flyr oss til James Bond's hjemmland. Ikke Skotland, nei nei. Men London. Byen som i mange år var senteret i det Britiske Imperiet. Byen hvor vi finner Big Ben, Tower og London, London Bridge, Chelsea FC (men de snakker vi ikke høyt om), Wembley, og ikke minst bydelen Marylebone, som ligger i Westminster, kjent for sin Abbey. Marylebone har et Travelodge hotell, bare er kvartal ovenfor den kjente Oxford Street. Her skal vi bo i tre hele netter. Kan dette bli en av de beste turene jeg har vært på noen sinne, man skal ikke se bort i fra det.

Som Otto en gang sa...

Mange husker utsagnet til Otto Jespersen, "Jeg hater Ari Behn". Og så sant så sant, så er vi flere som hater Ari Behn. Men hvorfor stoppe der. Han er jo bare en av mange vi hater. "Jeg hater Pia Haraldsen". Når det kommer til Pia holder til og med Otto selv kjeft, dette bare fordi han selv ansatte henne i Rikets Røst, og bidrar derfor selv med på å gjøre dette usle kvinnemennesket til "kjendis" eller TV-personlighet som mediene liker å kalle henne. På grunn av dette vil jeg si, "Jeg hater Otto Jespersen", som bidrar med å få Pia Haraldsen inn i rampelyset, skam deg Otto.

Når vi er inne på ting vi ikke liker tenket jeg at jeg kunne fortsette i den banen. Først ut har jeg noe å si om "søppel-tv", hvor sist ut er Paradise Hotel på TVNorge. Jeg tror ikke det verste er at disse programe vises, for jeg ser dem ikke uansett, men det at disse forbanna idiotiske brøskallene av noen deltagere skal bli gjort til kjendiser i ettertid er ikke til å fatte og begripe. Det å lese aviser på nett nå til dags er ett mareritt. "Paradise"-Petter og andre møkkafolk, terroriserer hovedsakene ukentlig. Unkarendeltakere og jaktendeltagere. Realityshow er djevelens verk.

Ellers liker jeg ikke dophodene Pete Doherty og Amy Winehouse. Kate Moss er også utrolig irriterende. Det er ikke mye synd på disse "superstjernene". Jeg er blitt stjerne, jeg vil ha kokain... nei nei, det var stygt sagt, heroin var det jeg mente.

Snakker vi chips...

Ja vi snakker chips. For hvorfor har det seg slik at vi ikke får tak i BARBECUE CHIPS her i landet. Ja jeg spør... er det så fordømt vanskelig? Maarud, Kims og alle andre leverandører, dere burde skamme dere. ''Vi synes nå at vanlig, paprika og salt & pepper holder i lange baner'' sier kanskje dere. Huff og huff og atter huff. Kikker jeg rundt i butikkhyllene så ser jeg kanskje en traver med sour cream som skaper litt forandring i en ellers så trist norsk chips tilverelse. Men hvor er min barbecue chips,... nei det har vi ikke... Dette burde det vært et marked for. Mange nordmenn burde ta å se gjennom livene sine ta ett blikk inn i sjelen for å finne ut at livet er ikke helt det samme uten barbecue chips.

English Half Hour:

People of the world... I want BARBECUE

Ukene som gikk

Det tok litt tid å komme i gang med å skrive blogg jevnlig. Men nå er det på tide igjen, og snakke meg om, så har det skjedd en god del også siden sist.

3. September i fjor ble jeg kjent med den beste jenta i verden =) Det tok ikke lange tiden før vi så at vi vel egentlig var blitt kjærester. Brikkene falt bare på plass en etter en, uten at vi helt tenkte over det. Nå har vi vært sammen over et halt år og jeg føler at livet smiler til meg. Jeg føler meg mer lykkelig en jeg noen gang har gjort.
4. mars dro vi på vår første ferie sammen. Og destinasjonen, var verken Roma eller Paris, men selveste øyparadiset Karmøy =) min hjemplass.

Vedavågen, Karmøy

Det å dra til Karmøy medførte så klart at min kjære skulle møte familien min for første gang, og jeg merket at hun var litt nervøs.
Vi skulle nærmere bestemt til Vedavågen. Bygda mellom Kopervik og Åkrahamn. Det er vel mer et tettsted en en bygd egentlig.
Dersom Vedavågen har noen spesielle severdigheter å by på så tror jeg vi fikk med oss de viktigste da vi første dagen hadde sightseeing.
Fra å se den spektakulære banken i sentrum, som kan få deg til å blande inn alle verdensmetropoler til sammenligning... eller kanskje ikke, men stilig er den.
Og ikke minst Karmøy Fiskerimuseum. Museet som er mest kjent for å være Snøhetta Arkitektfirma sitt prestisjebygg. Enkelt har her tidligere trukket frem biblioteket i Alexandria og andre hevder det er en 4 milliarder dyr marmorkloss i Bjørvika som er prestisjeprosjektet, men dette her ikke helt riktig...
Ja nok om det. HEHE =)

Dag to på Hagalandet brakte oss til selveste Haugesund. Eller strengt tatt så var det bare Raglamyr. Her var vi på Amandasenteret og kikket. Handlet fikk vi også gjort. DVD'er og sko =) Alt mann trenger med andre ord. Eller fikk vi slappet av mye og kan oppsumere hele turen som utrolig koselig. Jeg må si jeg ser virkelig frem til vi skal dra på ny tur sammen. Flaks for oss er det bare tre uker igjen til det skjer. Da snakker vi ikke små tettsteder langs norskekysten, men selveste London =) London, Storbritannias hovedstad. Å du store så jeg gleder meg.

Ellers er det travle tider med skole og arbeid. To oppgaver på skolen skal bli fullført før jeg kan sette foten på flyet til London. Så er det snart Studentuke i Kristiansand. Kultopia. Og jeg som ansatt ved Studenthuset Østsia, skal jobbe en del her. Men med tanke på alt det gode som er i vente er alt dette bare bagateller. For Mr. Silver er for tiden kjempe lykkelig og noe uker med hard jobbing skal ikke få ødelegge det =)

English Half Hour:

OH!!! Look at the time... that's all for tonight =)

A Fictionalized Version of Myself

Ja, da var tiden inne for å opprette blogg.

Det å skrive noe, bare for å skrive er ikke spesielt enkelt. Etter å ha opprettet denne bloggen for ikke så alt for lenge siden, ser jeg nå hvorfor jeg ikke har så mange (som vil si null) romaner på samvittigheten.
Så hvorfor vil jeg egentlig skrive blogg? Det har seg slik at jeg har meldt meg opp i et sommerkurs på skolen. Dette kurset går på engelsk, som ikke er noe uvanlig i seg selv, men eksamen skal også besvares på engelsk. Dette er helt nytt for meg på universitetsnivå. For det har alltid vært valgmulighet om du ville skrive engelsk eller norsk. Nå som denne valgmuligheten var borte tenkte jeg at det var på tide å finpusse engelsken litt, så hvorfor ikke skrive blogg på engelsk. Og siden alt til nå står på norsk, kan vi trykt si at dette var en gedigen fiasko.

English Half Hour:

What can you as a reader expect from this blogg? Well, some of the main topic will probably be about, fun stuff like: movies, music, life experience and sports.

A couple of years ago I spent Easter vacation up in the mountain together with some englishmen. At the evenings at the cabin, we spoke both english and norwegian of course, but sometime a little bit to much norwegian. So we started with English half hour. It was a good concept, but could often become just a English quarter.

Uansett. Dette var det første innlegget. Håper bloggen blir en suksess.

Have fun and Enjoy the blogg =)