Silver presenterer: Folk som burde oppleve en skikkelig mosing...

Atistgruppen som kaller seg "Maskinen" og står bak sangen "Alla Som Inte Dansar". Disse mannene er noe av det laveste du kommer på samfunnstigen. Avskum som dette burde råtne ett visst sted i undergrunnen. Hvem faen er det de tror de er som kan kaller folk voldtektsmenn. Slike idioter skulle vært buret inne for krenkelse av alle oppegående menn, som "Maskinen" langt fra representerer. De kan ta en jernstang og plassere den ett visst sted hvor solen sjeldent skinner... (eller hos "Maskinen" vet man jo aldri). Jeg vet faktisk ikke om det er gloser sterke nok til å beskrive mitt hatforhold til denne svenke gruppen. "Maskinen" dra hvor pepperen gror!!!!!!!

Maskinen består av:
Frej Larson, Herbert "Afasi" Munkhammar og Oskar "Kihlen" Linnros,... måtte de brenne i h......

Snakker vi chips... del 2

I England selger de barbecuechips forresten. Noen som har forstått det =)

London

I dag er det 23. mars. Og det betyr at det ikke er lenge igjen til 1. April. Jeg gelder meg ikke til at det er den store narredagen. Nei, 1. april drar jeg og min kjære Ingrid til London. Å du store så jeg gleder meg. Vi har sett frem til denne turen nå siden vi bestilt den på nyåret, og endelig er avreisedatoen ikke langt unna. Snart sitter vi på Oslo Lufthavn, Torp, (som er en helt utrolig beskrivelse for utlendingene ettersom avstanden Sandefjord - Oslo er en smule lengre en det Stansted Airport, London er fra London by), og tar en siste avslppende pils før Ryanair flyr oss til James Bond's hjemmland. Ikke Skotland, nei nei. Men London. Byen som i mange år var senteret i det Britiske Imperiet. Byen hvor vi finner Big Ben, Tower og London, London Bridge, Chelsea FC (men de snakker vi ikke høyt om), Wembley, og ikke minst bydelen Marylebone, som ligger i Westminster, kjent for sin Abbey. Marylebone har et Travelodge hotell, bare er kvartal ovenfor den kjente Oxford Street. Her skal vi bo i tre hele netter. Kan dette bli en av de beste turene jeg har vært på noen sinne, man skal ikke se bort i fra det.

Som Otto en gang sa...

Mange husker utsagnet til Otto Jespersen, "Jeg hater Ari Behn". Og så sant så sant, så er vi flere som hater Ari Behn. Men hvorfor stoppe der. Han er jo bare en av mange vi hater. "Jeg hater Pia Haraldsen". Når det kommer til Pia holder til og med Otto selv kjeft, dette bare fordi han selv ansatte henne i Rikets Røst, og bidrar derfor selv med på å gjøre dette usle kvinnemennesket til "kjendis" eller TV-personlighet som mediene liker å kalle henne. På grunn av dette vil jeg si, "Jeg hater Otto Jespersen", som bidrar med å få Pia Haraldsen inn i rampelyset, skam deg Otto.

Når vi er inne på ting vi ikke liker tenket jeg at jeg kunne fortsette i den banen. Først ut har jeg noe å si om "søppel-tv", hvor sist ut er Paradise Hotel på TVNorge. Jeg tror ikke det verste er at disse programe vises, for jeg ser dem ikke uansett, men det at disse forbanna idiotiske brøskallene av noen deltagere skal bli gjort til kjendiser i ettertid er ikke til å fatte og begripe. Det å lese aviser på nett nå til dags er ett mareritt. "Paradise"-Petter og andre møkkafolk, terroriserer hovedsakene ukentlig. Unkarendeltakere og jaktendeltagere. Realityshow er djevelens verk.

Ellers liker jeg ikke dophodene Pete Doherty og Amy Winehouse. Kate Moss er også utrolig irriterende. Det er ikke mye synd på disse "superstjernene". Jeg er blitt stjerne, jeg vil ha kokain... nei nei, det var stygt sagt, heroin var det jeg mente.

Snakker vi chips...

Ja vi snakker chips. For hvorfor har det seg slik at vi ikke får tak i BARBECUE CHIPS her i landet. Ja jeg spør... er det så fordømt vanskelig? Maarud, Kims og alle andre leverandører, dere burde skamme dere. ''Vi synes nå at vanlig, paprika og salt & pepper holder i lange baner'' sier kanskje dere. Huff og huff og atter huff. Kikker jeg rundt i butikkhyllene så ser jeg kanskje en traver med sour cream som skaper litt forandring i en ellers så trist norsk chips tilverelse. Men hvor er min barbecue chips,... nei det har vi ikke... Dette burde det vært et marked for. Mange nordmenn burde ta å se gjennom livene sine ta ett blikk inn i sjelen for å finne ut at livet er ikke helt det samme uten barbecue chips.

English Half Hour:

People of the world... I want BARBECUE

Ukene som gikk

Det tok litt tid å komme i gang med å skrive blogg jevnlig. Men nå er det på tide igjen, og snakke meg om, så har det skjedd en god del også siden sist.

3. September i fjor ble jeg kjent med den beste jenta i verden =) Det tok ikke lange tiden før vi så at vi vel egentlig var blitt kjærester. Brikkene falt bare på plass en etter en, uten at vi helt tenkte over det. Nå har vi vært sammen over et halt år og jeg føler at livet smiler til meg. Jeg føler meg mer lykkelig en jeg noen gang har gjort.
4. mars dro vi på vår første ferie sammen. Og destinasjonen, var verken Roma eller Paris, men selveste øyparadiset Karmøy =) min hjemplass.

Vedavågen, Karmøy

Det å dra til Karmøy medførte så klart at min kjære skulle møte familien min for første gang, og jeg merket at hun var litt nervøs.
Vi skulle nærmere bestemt til Vedavågen. Bygda mellom Kopervik og Åkrahamn. Det er vel mer et tettsted en en bygd egentlig.
Dersom Vedavågen har noen spesielle severdigheter å by på så tror jeg vi fikk med oss de viktigste da vi første dagen hadde sightseeing.
Fra å se den spektakulære banken i sentrum, som kan få deg til å blande inn alle verdensmetropoler til sammenligning... eller kanskje ikke, men stilig er den.
Og ikke minst Karmøy Fiskerimuseum. Museet som er mest kjent for å være Snøhetta Arkitektfirma sitt prestisjebygg. Enkelt har her tidligere trukket frem biblioteket i Alexandria og andre hevder det er en 4 milliarder dyr marmorkloss i Bjørvika som er prestisjeprosjektet, men dette her ikke helt riktig...
Ja nok om det. HEHE =)

Dag to på Hagalandet brakte oss til selveste Haugesund. Eller strengt tatt så var det bare Raglamyr. Her var vi på Amandasenteret og kikket. Handlet fikk vi også gjort. DVD'er og sko =) Alt mann trenger med andre ord. Eller fikk vi slappet av mye og kan oppsumere hele turen som utrolig koselig. Jeg må si jeg ser virkelig frem til vi skal dra på ny tur sammen. Flaks for oss er det bare tre uker igjen til det skjer. Da snakker vi ikke små tettsteder langs norskekysten, men selveste London =) London, Storbritannias hovedstad. Å du store så jeg gleder meg.

Ellers er det travle tider med skole og arbeid. To oppgaver på skolen skal bli fullført før jeg kan sette foten på flyet til London. Så er det snart Studentuke i Kristiansand. Kultopia. Og jeg som ansatt ved Studenthuset Østsia, skal jobbe en del her. Men med tanke på alt det gode som er i vente er alt dette bare bagateller. For Mr. Silver er for tiden kjempe lykkelig og noe uker med hard jobbing skal ikke få ødelegge det =)

English Half Hour:

OH!!! Look at the time... that's all for tonight =)